Pressemeldinger

27. september 2017: Den spektakulære planetariske tåken NGC 7009, eller Saturntåken, ser ut som en serie boblelignende strukturer som er opplyst i strålende rosa og blå farger. Dette fargerike bildet ble tatt av det kraftige MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope, som en del av en studie som før første gang kartlegger støvet i en planetarisk tåke. Kartet – som viser et vell av intrikate strukturer i støvet, inkludert skall, en halo og en underlige bølgeaktig struktur – vil hjelpe astronomer med å forstå hvordan planetariske tåker utvikler sine underlige former og symmetrier.

20. september 2017: Astronomer har brukt ALMA til å ta et utrolig vakkert bilde av en delikat boble av materiale rundt den eksotiske røde stjernen U Antliae. Disse observasjonene vil hjelpe astronomer til bedre å forstå hvordan stjerner utvikler seg i de senere stadiene av deres livssykluser.

13. september 2017: Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope til å oppdage titandioksid i atmosfæren til en eksoplanet for første gang. Denne oppdagelsen ble gjort hos den varme Jupiter-lignende planeten WASP-19b og utnyttet kraften til FORS2-instrumentet. Dette instrumentet gir unike opplysninger om kjemisk sammensetning, temperatur og trykk i atmosfæren på denne uvanlige og veldig varme planeten. Resultatene blir presentert i tidsskriftet Nature i dag.

1. september 2017: Den 1. september 2017 ble Xavier Barcons ESOs åttende administrerende direktør, da han etterfølger Tim de Zeeuw som har tjent siden 2007. Barcons tar over i en spennende tid for ESO. Byggingen av Extremely Large Telescope utvikler seg raskt og er planlagt å se sitt første lys i 2024.

30. august 2017: ALMA er blitt brukt til å oppdage turbulente reservoarer av kald gass rundt fjerne starburstgalakser. Ved å oppdage CH+ for første gang, åpner denne studien for ny utforskning av en kritisk epoke for stjernedannelse i universets historie. Påvisningen av dette molekylet kaster nytt lys over hvordan galakser klarer å forlenge sin periode med rask stjernedannelse. Resultatene presenteres i tidsskriftet Nature.

23. august 2017: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope Interferometer har astronomer konstruert det mest detaljerte bildet av en annen stjerne enn Solen noen gang – den røde superkjempen Antares. De har også lagd det første kartet over hastighetene til materialet i atmosfæren til en annen stjerne enn Solen, som har avslørt uventet turbulens i Antares sin store, utvidede atmosfære. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Nature.

16. august 2017: Observasjoner av såkalte «manetgalakser» gjort med ESOs Very Large Telescope har avslørt en tidligere ukjent mekanisme for å mate supermassive sorte hull. Mekanismen produserer tentakler av gass og nyfødte stjerner som er opphavet til galaksenes kallenavn, og gjør det mulig for gassen å nå de sentrale områdene i galaksene. Der blir gassen matet til det sorte hullet som befinner seg i sentrum av galaksene og får de til å skinne sterkt. Resultatene ble presentert i tidsskriftet Nature i dag.

2. august 2017: Unit Telescope 4 (Yepun) ved ESOs Very Large Telescope (VLT) er nå blitt transformert til et fullstendig adaptivt teleskop. Etter mer enn et tiår med planlegging, konstruksjon og testing, har det nye Adaptive Optics Facility (AOF) sett sitt første lys med instrumentet MUSE. Resultatet er utrolig skarpe bilder av planetariske tåker og galakser. AOF og MUSE er i kombinasjon et av de mest avanserte og kraftige teknologiske systemene som er bygget for bakkebasert astronomi.

27. juli 2017: Ved å bruke nye observasjoner fra ESOs VLT Survey Telescope, har astronomer oppdaget tre forskjellige populasjoner av nyfødte stjerner i en stjernehop i Oriontåken. Denne uventede oppdagelsen gir svært verdifull ny innsikt for forståelsen av hvordan stjernehoper dannes. Det antyder at utbrudd av ny stjernedannelse kan inntreffe, hvor hvert utbrudd foregår i løpet av en mye raskere tidsskala enn tidligere antatt.

19. juli 2017: MASCARA-stasjonen (Multi-site All-Sky CAmeRA) ved ESOs La Silla Observatory i Chile har sett sitt første lys. Det nye anlegget skal se etter eksoplaneter mens de passerer foran sine lyse stjerner og opprette en katalog over relevante mål for fremtidige grundige eksoplanetobservasjoner.

11. juli 2017: ESO og Australia inngikk i dag et tiårig strategisk partnerskap under en seremoni i Canberra i Australia. Samarbeidet vil styrke ESOs program videre, både vitenskapelig og teknisk, og vil gi australske astronomer og industri tilgang til La Silla Paranal Observatory. Dette kan også være det første skrittet mot at Australia blir en fullverdig ESO-medlemsstat.

5. juli 2017: ESOs Very Large Telescope (VLT) har avbildet den fantastisk stavspiralgalaksen Messier 77. Bildet viser galaksenes skjønnhet med sine glitrende armer bestående av stjerner og støv – men bildet avslører ikke Messier 77 sin turbulente natur.

14. juni 2017: To av nattehimmelens mest berømte objekter deler scenen med en mindre kjent nabo i dette enorme nye bildet på tre gigapiksler fra ESOs VLT Survey Telescope (VST). Til høyre i bildet ligger den svake, glødende skyen av gass kalt Sharpless 2-54. Den ikoniske Ørnetåken ligger i midten, og Omegatåken til venstre. Denne kosmiske trioen utgjør bare en del av et stort kompleks av gass og støv der nye stjerner kommer til liv og belyser omgivelsene sine.

8. juni 2017: ALMA har observert unge, sollignende stjerner på et veldig tidlig stadium i deres dannelse og funnet spor av metylisocyanat – en kjemisk byggestein for liv. Dette er den første oppdagelsen av dette prebiotiske molekylet hos sollignende protostjerner, som er av typen vårt solsystem utviklet seg fra. Oppdagelsen kan hjelpe astronomer med å forstå hvordan livet oppstod på jorden.

30. mai 2017: I dag ble kontrakter for produksjon av det 39 meter store hovedspeilet til ESOs Extremely Large Telescope (ELT) signert i en seremoni ved ESOs hovedkontor i nærheten av München. Det tyske selskapet SCHOTT skal produsere speilsegmentene, og det franske selskapet Safran Reosc vil polere, montere og teste segmentene. Kontrakten for poleringen av speilene er den nest største kontrakten i forbindelse med konstruksjonen av ELT og den tredje største kontrakten ESO har tildelt noen sinne.

26. mai 2017: Nedleggingen av grunnsteinen til ESOs Extremely Large Telescope (ELT) ble markert med en seremoni i dag hvor presidenten av Chile, Michelle Bachelet Jeria, var tilstede. Arrangementet ble avholdt ved ESOs Paranal Observatory i Nord-Chile, i nærheten av stedet hvor det fremtidige gigantiske teleskopet skal stå. Denne milepælen markerte begynnelsen på byggingen av kuppelen og hovedstrukturen til verdens største optiske teleskop. Dette innleder en ny æra i astronomien. Seremonien markerte også observatoriets forbindelse til det chilenske nasjonale elektriske nettet.

22. mai 2017: Støpningen av sekundærspeilet til ESOs Extremely Large Telescope (ELT) er blitt fullført av SCHOTT i Mainz, Tyskland. Det ferdige speilet vil bli 4,2 meter i diameter og veie 3,5 tonn. Det vil være det største sekundærspeilet som noen sinne har vært brukt på et teleskop og vil også være det største konvekse speilet som er produsert.

3. mai 2017: Galaksen kalt Den lille magellanske sky er et merkbart syn på den sørlige nattehimmelen, selv med det blotte øyet. Men teleskoper som ser i synlig lys kan ikke få et ordentlig klart bilde av hva som skjuler seg inni galaksen på grunn av interstellart støv som blokkerer sikten. VISTA ser i infrarødt og har gjort det mulig for astronomer å se de utallige stjernene som befinner seg inni denne galaksen mye tydeligere enn noen gang før. Resultatet er dette rekordstore bildet fylt med millioner av stjerner som er det største infrarøde bildet som er tatt av Den lille magellanske sky.

25. april 2017: Det nye ALMA Residencia ved ALMA Operations Support Facility er nettopp blitt overlevert til Joint ALMA Observatory. ALMA-styret og direktørene ved ESO, NAOJ og NRAO var til stede. Arkitektene som har tegnet bygningen var også der. ALMA Residencia er den siste store delen som skal leveres til ALMA-prosjektet av ESO.

19. april 2017: Eksoplaneten som går i bane rundt en rød dvergstjerne 40 lysår unna Jorden, kan være den nye innehaveren av tittelen «beste sted å lete etter tegn på liv utenfor solsystemet». Ved hjelp av ESOs HARPS-instrument på La Silla og andre teleskoper rundt om i verden, har en internasjonal gruppe astronomer oppdaget denne «superjorden» i bane i den beboelige sonen rundt den lyssvake stjernen LHS 1140. Denne planeten er litt større og mye mer massiv enn Jorden, og har trolig holdt på mesteparten av atmosfæren sin. Dette, kombinert med at planeten passerer foran stjernen sin etter hvert som den går rundt i sin bane, gjør dette til en av de mest spennende fremtidige målene for å gjøre atmosfæriske studier av eksoplaneter. Resultatene blir presentert i tidsskriftet Nature 20. april 2017.